I Uwe Plates bok Lehrbuch Symptomenlexikon finnes en god beskrivelse av prosessen for å finne det best passende homøopatiske legemidlet i hvert enkelt sykdomstilfelle:
Steg 1: Anamnese
En homøopatisk behandling starter alltid med intervju/konsultasjon og en grundig gjennomgang av nåværende og tidligere sykdomstilstander og symptomer.
Steg 2: Tegnkombinasjoner
Med utgangspunkt i de symptomene pasienten beskriver i anamnesen, lages en liste over aktuelle tegnkombinasjoner.
Eksempel: Hvis en pasient har «stikkende smerter i magen når han går», vil disse symptomtegnene bestå av tre kombinasjoner: stikkende smerte i magen + stikkende smerte når går + magesmerter når går.
Steg 3: Statistisk signifikans
Ved hjelp av symptomleksikonet velges i første omgang de homøopatiske legemidlene som statistisk sett er signifikante i forhold til de aktuelle tegnkombinasjonene.
Steg 4: Analyse
I neste omgang sorterer man ut de homøopatiske legemidlene som i størst grad samsvarer med og dekker de samlede symptomtegnene i det aktuelle sykdomstilfellet.
Steg 5: Legemiddelstudie
Ved å studere de homøopatiske legemidlene grundig, får man oversikt over hvilke symptomtegn som er karakteristiske for det enkelte legemiddel – eller mer nøyaktig: hvilke tegnkombinasjoner det enkelte legemiddel er statistisk signifikant i forhold til. Ved å sammenholde dette mot symptomene i det aktuelle sykdomstilfellet, blir det best passende homøopatiske legemidlet valgt.
Helheten av de karakteristiske symptomene (§ 258 Organon) består av helheten av de signifikante og høysignifikante tegnkombinasjonene. Det legemidlet med flest signifikante tegnkombinasjoner som har størst likhet med pasientens symptomer (§ 154 Organon), er det mest passende homøopatiske legemidlet.
For å finne det best passende homøopatiske legemidlet, kreves med andre ord et grundig studie av sykdomstilfellet og mulige legemidler. Derfor er det også svært viktig å få registrert så korrekte symptomer som mulig ved første konsultasjon.
Uklare symptomer, gir et ukorrekt legemiddelvalg.
