Seminar om polaritetsanalyse i homøopatien med dr. Heiner Frei
Siste helga i april 2019 deltok godt og vel 40 homøopater på Norske Homeopaters Landsforbunds fagseminar om polaritetsanalyse – en metode den sveitsiske lege og homøopat Heiner Frei har utviklet for å forbedre nøyaktigheten av homøopatisk behandling. Frei er grundig og kunnskapsrik, og presenterte analysemetoden og verktøyet på en meget systematisk og inspirerende måte.
Frei ble utdannet lege i 1977 og har spesialisering i pediatri, med særlig vekt på pediatrisk kirurgi, nyfødtmedisin, intensivmedisin, onkologi og utviklingsmedisin. Fra 1984 til 1987 var han overlege i pediatrisk hematologi og onkologi på barneavdelingen ved Universitetssykehuset i Bern. På slutten av 1980-tallet utdannet Heiner seg til homøopat og har de siste 30 årene kombinert allmenn og pediatrisk praksis med klinisk forskning, undervisning og publisering av fagbøker om ulike aspekter ved polaritetsanalysen.
I sin legepraksis i Laupen i Sveits har Frei opptil 40 konsultasjoner daglig. 80 % av pasientene hans blir behandlet homøopatisk. Da sier det seg selv at man trenger et effektivt og pålitelig verktøy ved foreskriving av midler. Ved hjelp av utallige pasientkasus fra sin mangeårige praksis – tilfeller av epilepsi, revmatisme, atopisk eksem, ADHD, ørebetennelser, mentale og emosjonelle lidelser m.m. – samt kasus på direkten der og da, viste Frei oss hvor raskt og presis foreskrivning av homøopatiske legemidler kan gjøres ved hjelp av polaritetsanalyse.
Utvikling av analysemetoden
Fra 2001 til 2005 var Frei leder av den sveitsiske sammenslutningen av homøopatiske leger, drev forskning og publiserte artikler med fokus på kliniske studier av akutt tonsillitt, otitis media, ADHD, H1N1-influensa, behandling av pasienter med flere sykdomsdiagnoser og homøopatisk metodologi. I denne perioden utviklet Heiner polaritetsanalysen for å demonstrere effekten av homøopatisk behandling av ADHD hos barn, i et randomisert dobbel- blindet placebokontrollert 5-årig klinisk studie som viste signifikant effekt av homøopati.
Analysemetoden er basert på den nederlandske lege, botaniker og homøopat von Bönninghausens Therapeutisches Taschenbuch (1846), som ifølge Frei er det mest pålitelige homøopatiske repertoriet som finnes, med en helt unik og pålitelig gradering av symptomtegnene. At repertoriet kun inneholder og beskriver 125 homøopatiske midler, opplever Frei mer som en fordel enn som en begrensning. Det er bedre med mye og pålitelig kunnskap om få gode og brede midler, enn å ha begrenset kunnskap om en mengde små midler. Et begrenset antall midler øker treffsikkerheten og påliteligheten.
– Vi trenger ikke flere nye homøopatiske midler. Det viktigste er at vi får mer kunnskap om de virkelig gode midlene vi allerede har, sier Frei.
Polaritetsanalysen er en sannsynlighetsberegning av i hvor stor grad det enkelte midlet samsvarer med det aktuelle sykdomstilfellet og sannsynligheten for at midlet vil være i stand til å kurere. Metoden har over tid vist seg å føre til et mer effektivt, mer presist og reproduserbart valg av homøopatisk legemiddel under behandling.
Fokus på sykdommen og dens symptomer
På lik linje med homøopatiens grunnlegger Samuel Hahnemann, hadde von Bönninghausen fokus på selve sykdommen og dens symptomtegn. Her understreket Frei at når man snakker om sykdom, snakker man om en tilstand som er endret – fra en tidligere frisk tilstand.
I § 6 i sin lærebok Organon sier Hahnemann blant annet:
Den nøytrale observatør… benytter seg i hvert enkelt tilfelle kun av forstyrrelser av kropp og sjel som kan oppfattes med sansene: subjektive symptomer, tilfeldige symptomer, objektive symptomer – det vil si avvik fra den tidligere sunne tilstand hos den nå syke personen… Alle disse sanselige tegnene representerer sykdommen i hele dens omfang; og til sammen utgjør de sykdommens sanne og eneste mulige uttrykksform.
I § 153 skriver Hahnemann at for å finne det homøopatiske legemidlet som best samsvarer med sykdomstegnene, er det
…de mest slående, fremmedartede, usedvanlige, spesielle (karakteristiske) tegn og symptomer ved tilfellet spesielt, eller nesten utelukkende, man skal ha fokus på, siden det fremfor alt er disse som skal samsvare med lignende symptomer på symptomlisten over de legemidler det søkes etter…
I fotnoten til samme paragraf skriver Hahnemann blant annet
Ved sin oppstilling av de karakteristiske symptomene ved homøopatiske legemidler, har Baron von Bönninghausen med sitt repertorium gjort seg fortjent.
Dette betyr at Hahnemann gikk god for det arbeidet von Bönninghausen så langt hadde utført og måten han hadde gradert symptomene på. Ifølge Frei er von Bönninghausens gradering av symptomtegnene den beste form for gradering i homøopatiens historie. Det er derfor ingen grunn til å ikke stole på den og benytte seg av den.
Det særegne og karakteristiske
For bedre å forstå hva Hahnemann mente i Organons § 153, og for å vise til hvorfor man skal ha spesielt fokus på modalitetene i sykdomstilfellene, henviser Frei til § 133 som omhandler hva man spesielt skal ha fokus på ved utprøving av midler:
For å kunne definere et bestemt medisinsk symptom presist, er det nyttig, og faktisk nødvendig, å plassere seg selv i forskjellige situasjoner og observere om symptomet økes, minsker eller forsvinner …og om symptomet har en tendens til å vende tilbake eller ikke når man er tilbake i den tidligere situasjonen…
- Øker, minsker eller forsvinner symptomet:
Ved bevegelse av den aktuelle kroppsdelen? Ved å vandre rundt innendørs eller ute i i det fri? Ved å stå, sitte eller ligge?- Endrer symptomet seg:
Når man spiser? Når man drikker? Under andre omstendigheter? Når man snakker, hoster, nyser eller ved andre kroppslige aktiviteter?- På hvilke tider på dagen eller natten pleier symptomet å være fremtredende?
På denne måte får vi oversikt over hva som er særegent og karakteristisk ved hvert symptom.
Hvorfor ikke sinnelags-symptomer?
Kapitlet om sinnelag og lynne er det minste i von Bönninghausens Therapeutisches Taschenbuch. Han begrunner dette ved å si at sinnelags-symptomer ofte er konsekvenser og derfor heller ikke pålitelige, og at de også ofte ikke har vært tilstrekkelig vektlagt under utprøving av legemidlene og dermed ikke er grundig nok utredet. Von Bönninghausen anbefalte å kun ta med sinnelags-symptomer under verifisering av aktuelle midler i selve legemiddellæren (Materia Medica) og begrenset seg kun til de helt essensielle symptomene.
Når vi i tillegg ser at dagens beskrivelser av sinnelags-symptomer ikke samsvarer med de som ble nedskrevet for 100 og 150 år siden, er det liten grunn til å legge stor vekt på de ved bruk av polaritetsanalysemetoden.
Midlenes genius
I motsetning til sinnelags-symptomene, er modaliteter generelt sett entydige. Uavhengig av individuell, kulturell eller språklig bakgrunn, oppfattes for eksempel følelsen av varme eller kulde på samme måte overalt. Andre polare symptomer slik som tørst og mangel på tørst, gir også lite rom for feiltolkning.
Ved valg av middel, la von Bönninghausen størst vekt på å matche pasientens symptomtegn, og da spesielt modalitetene, så tett opp mot midlenes genius som mulig. Midlenes genius inkluderer modaliteter, sensasjoner og kliniske funn som har dukket opp gjentatte ganger på forskjellige deler av kroppen ved utprøving, og som har blitt kurert ved hjelp av dette middelet. Disse utgjør faktisk midlets karakteristiske egenskaper og tilsvarer von Bönninghausens grad 3, 4 og 5.
- Grad 3 – Symptom som er aktivert ved utprøving, og som er blitt klinisk kurert av midlet.
- Grad 4 – Symptom som er aktivert ved utprøving, og som ofte er blitt klinisk kurert av midlet.
- Grad 5 – Tilsvarende grad 4, men understreket av von Bönninghausen fordi det veldig ofte er blitt klinisk kurert av midlet.
Kontraindikasjoner
For å bekrefte valget av middel, anbefalte von Bönninghausen å sjekke om pasienten har symptomer som står i motsetning til midlets genius. Slike motsetninger kan fremkomme i polare symptomer – symptomer som har et motsatt aspekt, en «motsatt pol» som for eksempel tørst/mangle på tørst, kulde forverrer/kulde bedrer, higen etter å være ute i frisk luft/aversjon mot å være ute i frisk luft.
Pasienten kan kun inneha én pol av et polart symptom: Han/hun er enten tørst eller ikke tørst. Siden et middels symptomtegn består av observasjoner fra flere utprøvere, kan et middel dekke begge polene.
Normalt står disse polene i forskjellige grader: Hvis fem utprøvere har observert tørst, og tørst har blitt kurert av middelet, står tørst i grad 3. Hvis en annen utprøver i tillegg har observert utpreget mangel på tørst ved samme middel, vil mangel på tørst stå i grad 1. Polare symptomer ved det aktuelle legemidlet bør matche i så høy grad som mulig (3 – 5). Dersom motsatt pol ved et middel er oppført i høy grad (3 – 5) og pasientsymptomet i lav grad (1 – 2), samsvarer ikke midlets genius med pasientens symptomsett. Midlet er dermed kontraindisert, og ifølge von Bönninghausen fører en slik konstellasjon sjelden til kur.
Polaritetsdifferanse
I 2001, i den første fasen av den tidligere nevnte dobbel-blindete ADHD-studien, ble von Bönninghausens beskrivelse av kontraindikasjoner brukt som grunnlag for polaritetsanalysen. Denne matematiske prosedyren førte til at treffprosenten økte og man fikk mer pålitelige kliniske forbedringer enn tidligere sett ved bruk av andre homøopatiske metoder. Dermed oppsto ideen om å beregne en polaritetsdifferanse for hvert middel ved å legge gradene i pasientens polare symptomer til og trekke fra gradene i tilsvarende motsatte poler.
Jo høyere polaritetsdifferanse, desto bedre samsvarer midlet med pasientens karakteristiske symptomer, forutsatt at det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Strikt bruk av disse innsiktene har ført til en økt grad av presisjon ved valg av homøopatisk middel. Flere prospektive resultatstudier har vist en økning i vellykkede foreskrivninger av midler, samt et forbedret utfall i de enkelte sykdomstilfellene.
Forutsetninger for gode resultater
Gode behandlingsresultater krever nøyaktig observasjon samt korrekte og gyldige symptomer. Freis egne sjekklister som finnes fritt tilgjengelig på nettstedet heinerfrei.ch, er til uvurderlig hjelp for å få pasienten selv, foresatte og andre omsorgspersoner til å observere aktuelle symptomtegn på en bedre måte. Ifølge Frei er gode og gyldige symptomer viktigere enn totaliteten av symptomer og de sist oppståtte symptomene, viktigere enn tidligere symptomer.
En fremtidsrettet behandlingsform
I Sveits ble homøopati i 2017 innlemmet i den obligatoriske helseforsikringsordningen, på lik linje med konvensjonell medisin. Ifølge Frei klarer man faktisk ikke dekke etterspørselen etter homøopatisk behandling der. Etter fine seminardager, spekket med faglig kunnskap, eksempler og behandlete kasus på løpende bånd, kan jeg godt forstå den økte etterspørselen etter Freis faglige ekspertise. Hvem vil ikke benytte muligheten til å oppsøke en terapeut med slik faglig kunnskap og forståelse?
Med sitt strukturerte arbeid og gode resultater er Frei en flott representant og i dag en av de viktigste røstene internasjonalt for homøopati som en fremtidsrettet, omfattende og solid faglig forankret medisinsk behandlingsform. Frei har en målsetting om å spre kunnskapen om bruk av polaritetsanalyse som et nyttig og presist verktøy for praktisk, rasjonell og reproduserbar homøopatisk behandling og gjøre metoden mer tilgjengelig, slik at flere skal kunne benytte seg av den.
Takk til dr. Heiner Frei for inspirerende kunnskapsformidling og til NHL som fikk dette i stand!
Artikkelen er tidligere publisert i Naturterapeuten nr. 1/2019
