Under behandling av kroniske sjukdommar kan ein til tider oppleve uventa episodar og uhell som fører til mellombelse tilstandar som forstyrrar det homøopatiske behandlingsforløpet, og som krev bruk av eit mellombels middel før ein igjen kan fortsetja behandlinga av den underliggjande kroniske sjukdomen.
Stikkord: homøopati
Homøopati og massasje under svangerskapet
Mer enn noen gang er det viktig å ta godt vare på seg selv under og etter svangerskap – ved å spise sunt, få i seg tilstrekkelig med væske, trene regelmessig, sørge for god søvn og ha jevnlig kontakt med lege og jordmor. Men selv den sunneste mor kan utvikle ubehageligheter som morgenkvalme, halsbrann eller forstoppelse under svangerskapet.
Homøopati – en fremtidsrettet og kunnskapsbasert terapiform
Siste helga i april 2019 deltok godt og vel 40 homøopater på Norske Homeopaters Landsforbunds fagseminar om polaritetsanalyse – en metode den sveitsiske lege og homøopat Heiner Frei har utviklet for å forbedre nøyaktigheten av homøopatisk behandling.
Naturterapi ved ereksjonssvikt og nedsatt seksuell lyst?
Uavhengig av andre sykdommer kan pasienter ha problemer med ereksjon, seksuell lyst, utløsning eller orgasme, og de kan oppleve smerte under seksuell aktivitet.
Homøopatiske grunnprinsipper
Det homøopatiske behandlingssystemet bygger på lovmessige grunnprinsipper, eksakt definert av den tyske farmasøyt og lege Samuel Hahnemann.
Om homøopati
Ordet homøopati kommer av de greske ordene «homoios», som betyr lik eller lignende, og «pathos», som betyr sykdom. Dette avspeiler homøopatiens hovedprinsipp – likhetsloven.
Undersøking av kjeldene til den vanlege legemiddellæra – I
I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.
Undersøking av kjeldene til den vanlege legemiddellæra – II
I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.
Samuel Hahnemann om potenseringsprosessen
Hahnemann sine retningsliner med omsyn til dynamisering av legemiddelsubstansar, slik dei er skildra i § 270 i 6. utgåva av «Organon» og kapitlet «Legemidla» i 2. utgåva av «Dei kroniske sjukdommane, deira særeigne natur og homøopatiske kur».
